Unormal atferd er ikke alltid forårsaket av sjokk. Se til slutt om påvirkning av tenner (og det som står på siden "psykiske lidelser").
Hvis vi går dypere inn i det som ble forklart på siden "Psykiske lidelser", forteller Hamer oss at når vi opplever alvorlige vanskeligheter i livet, kan vi utvikle en sykdom i et organ hvis vi ikke vet hvordan vi skal få bukt med det raskt. Jo mer tid vi bruker på problemet og jo mer intenst vi opplever det, desto mer alvorlig blir det. Vi kan få kreft i bukspyttkjertelen, lungekreft eller leverkreft....
Hvis vi får et nytt sjokk når vi er under påvirkning av et stort sjokk, går vi inn i en psykisk sykdom.
Psykisk sykdom oppstår når vi har mer enn ett uløst sjokk om gangen. Når vi, uten å løse ett problem, får et annet alvorlig problem, også det uforutsett. Avhengig av hva slags livssjokk vi har, vil vi få den ene eller den andre psykiske sykdommen.
(Vi er ikke isolerte vesener: Familien er vanligvis en viktig del av problemets opprinnelse, og det er praktisk at den utvikler seg sammen med pasienten).
Det merkelige er at mens vi er "gale" (fordi vi har to eller flere uforløste sjokk), utvikler vi ingen fysisk, organisk sykdom (hvert av de uforløste sjokkene burde gi sykdom i det tilsvarende organet).
Det er som om kroppen, når vi får mer enn ett sjokk, blir like forvirret (desorientert) som oss og derfor ikke utvikler en sammenhengende, konkret, materiell respons. (Dette forklarer hvorfor psykisk syke mennesker blir mindre syke, har færre krefttilfeller, for eksempel).
Vi har alle ulike emosjonelle, vitale, uforløste sjokk. Det eneste som skiller dem som stemples som "gale" fra dem som stemples som "normale", er intensiteten i disse sjokkene (og dermed i ubalansene).
(Vi mangler kanskje også merkelappen fordi vi ikke har vært hos psykiateren for å få den).
Hamers funn forklarer i detalj hva slags livssjokk som gir hvilke psykiske lidelser (forfølgelsesvanvidd, stemmehøring, tvangstanker om tiden etter døden, kontinuerlig verbalitet, kontinuerlig indre verbalitet, donjuanisme, nymfomani, autisme, anoreksi, aggressivitet, frigiditet, amenoré, astma, følelse av å fly, følelse av å være trengt opp i et hjørne, ...).
Den tar også hensyn til rekkefølgen disse sjokkene inntreffer i, personens hormonelle tilstand, kjønn og om vedkommende er høyre- eller venstrehendt. Dette betyr at endringer i hormonell status (andro-menopause, p-piller, andre hormonbehandlinger, ...) vil endre pasientens tilstand.
Hamer anbefaler stor forsiktighet i behandlingen av psykisk syke ved å hjelpe dem med å løse opp sjokkene de bærer på. Etter hvert som de blir eliminert, kan det siste sjokket bli svært alvorlig, og det kan bli svært vanskelig å kontrollere den eventuelle tilfriskningsfasen. La oss huske at så lenge det er flere uforløste sjokk, skjer det ingen materialisering, men hvis det bare er ett, vil det skje en materialisering.
Hamer går så langt som til å anbefale å ikke gripe inn i noen tilfeller på grunn av den uventede utviklingen og de alvorlige symptomene som kan oppstå i oppløsningsfasen (i tilhelingsfasen).
La oss huske at det finnes to måter å håndtere sjokk på:
Løs dem effektivt, materielt. Virkelig tilfelle: en vitenskapsmann som har kjempet hele livet for å få sin oppdagelse anerkjent, en dag lykkes han.
Ubehagelig: Han går inn i oppløsningsfasen med tilhørende symptomer, i det siterte tilfellet: "fulminerende hjerteinfarkt kort tid etter å ha fått anerkjennelse".
(La oss for vår sjelefreds skyld huske at det ikke er fakta som gjør oss syke, men hvordan vi tar dem til oss. Hvis vi er misforståtte vitenskapsmenn, er det ikke sikkert at vi dør den dagen oppdagelsene våre blir anerkjent).
Vi løser dem ikke effektivt, materielt, men immaterielt, åndelig, "vokser". I stedet for å vinne kampen vi har med vår neste, slutter vi å tillegge den betydning, vi aksepterer situasjonen som et uttrykk for den guddommelige vilje, eller vi slutter rett og slett å tenke på den og vier oss til andre ting.
Mange terapier kan hjelpe oss med dette. Det er viktig å ikke glemme at vi må gjenopprette forbindelsen med det uendelige (
se her). Enhver symptomatisk behandling (medikamenter, sykehusinnleggelse) er bare nyttig så lenge vi gjør fremskritt i å løse årsaken til lidelsen.
Hvis sinnssykdommen skyldes sjokk, vil foreldre og slektninger ha et større ansvar for pasientens tilstand jo tidligere sykdommen har oppstått, og de er de første til å forbedre tilstanden.
Pasienten befinner seg sannsynligvis i en stabil tilstand, innenfor sin unormale situasjon. Sjøvann, som er et meget kraftig middel, vil sannsynligvis presse ham til å endre denne tilstanden på en uforutsigbar måte (som Hamer sier), og gå inn i faser av helbredelse med symptomer som i noen tilfeller kan være alvorlige. Under disse mentale tilstandene ser det derfor ut til at man bør være ekstremt forsiktig med sjøvann eller ikke bruke det i det hele tatt.
Hvis pasienten har fått mer medisiner enn nødvendig, er sjøvann ideelt for å avgifte kroppen.
Ved alkoholisme er sjøvann ikke bare nyttig for å lindre bakrus (avgiftning), men også for å redusere eller helt eliminere avhengighet.
Det første man først og fremst må se på, er tilstanden til tennene. Den eminente Dr. Adler forteller i sin bok ( komplett her) om mange tilfeller av mennesker som "kom seg ut av mentalsykehuset" bare ved å fjerne tennene som forårsaket problemer, og at det pleide å være leger som nektet å behandle noen pasient før det, for ikke å kaste bort sin egen tid eller pasientens. Boken har et eget kapittel om dette temaet: "Har psykiatrien noe med irritasjonsfelt å gjøre?"
(I den brukes nevralterapeutiske termer som kanskje ikke blir forstått av den som leser den først). Det finnes en enkel introduksjon til nevralterapi her.
Her (nederst på sidene) informerer vi om endringer på dette nettstedet. |
Pågående arbeid. |
